I dag kastet jeg noen 50-øringer i søpla. De var så få at
gevinsten for å gå i banken med dem ville vært mye mindre enn strevet det ville vært å komme seg til nevnte bank. Men man skal egentlig ikke kaste
penger i søpla. Jeg kjente det da jeg gjorde det. Det gir omtrent samme
ulovlige og ubehagelige følelse som å sette strykejernet med flata ned, selv om det er kaldt, å gå med sko inne i andres hjem og å kaste alt for mye mat på en gang. Jeg tok dem ikke opp igjen av den grunn.
Dette var en del av opprydningsarbeidet jeg har drevet med før jeg skal dra. Ikke en gang det minste rusk kommer unna! Sånt er lettere å drive med enn å pakke vesentlige ting. Nå skal jeg egentlig pakke ned bukser og gensere, men det var så vanskelig at jeg heller skriver her. Og jeg trodde jeg var en god pakker.
Det første jeg slang i kofferten var omtrent dette:
- 10 par sko
- 6 kjoler (jeg bruker sjelden kjoler)
- rettetang (har ikke brukt den på et halvt år)
- magetaske (magetaske!!!)
- kortstokk
- min aller første bamse (som jeg ikke har brydd meg om i flere år)
- ullsokker
Håper dette løser seg utover natta.
Kan ikke se for meg at jeg skal leve der borte. Ta fly dit, jo greit. Men BO? Velvel.
Jeg har et oppdrag. Den ene buksa mi mangler knappen sin. Dette er en særdeles god bukse og den må med på tur. Mamma satte seg ned med nål og tråd og skulle reparere. Men vi manglet knappen. Oppdrag: Finn en knapp i riktig størrelse i Cape Town.
Hei koffert.
Hvorfor begynte jeg med pakkinga så sent? Det begynner å minne meg om følelsen av å skrive bachelor-oppgave. Den brandyen var ikke god, men tror den får duge som nerve-stilner.
No comments:
Post a Comment