Historie, kake og kanon

Sånn så det ut før regjeringen i 1966 erklærte området District Six i Cape Town for et sted kun for hvite.

Og sånn så det ut etter at husene ble revet:

 
En av mange lure ideer som oppsto under apartheid-tiden i Sør-Afrika. Det skulle bygges nye hus, hvite skulle flytte inn og stedet ble døpt om til Zonnebloem. I løpet av 70-tallet ble 60 000 fargede og svarte tvangsflyttet. De måtte bosette seg på nye områder i Cape Town sortert etter hudfarge. Folk i District Six hadde bakgrunn fra omtrent alle steder i verden. Som guiden vår sa "We were one big happy family, but that was a problem for the government". Nå ble familier splittet hvis de hadde ulik opprinnelse.

District Six Museum

Det var guiden Noor Ebrahim (med indisk bestefar og skotsk bestemor) som kunne fortelle oss historien sin på District Six Museum. Her er han helt til venstre:

Museet er en samling av gatenavnskilt, bilder, murstein, ting og tang fra District Six.

Men hvite folk flyttet ikke inn i Zonnebloem; det ble aldri noe liv der.

I dag er de utkastede og deres etterkommere lovet boliger i området igjen. Flere familier har flyttet inn. Noor tror han kan flytte inn om to til tre år. Han har bodd i Manenberg de siste 30 årene, men ser fortsatt District Six som sitt eneste hjem. Akkurat som duene hans, som etter tre måneder i sitt nye hjem ble sluppet ut. Men de kom ikke tilbake. De fløy til tomta hvor huset deres hadde vært.

Jeg finner ingen naturlig, elegant overgang mellom dette temaet og neste. Det er ren logistikk. Etter at vi hadde vært på museet hadde vi lyst på kaffe og gikk et kvartal bort til Charly's Bakery:

Clemens og Andreas kjøpte hver sin klump med sjokoladekake. De var heldigvis så store at jeg fikk smake på begge to. Her prøver Clemens å beskrive hvordan det smaker:

Han kom fram til ett ord: Intense.

Kaffen var også veldig god. Kaffereklame: 

Så dro vi innom Castle of Good Hope. Et ganske kjedelig slott i grunn. Den eldste bygningen i byen, bygget av det nederlandske Ostindiske kompani i 1666. De drev med handel og sånn. Var visst de første som begynte med aksjer. Må ha vært ganske smarte siden de fant på noe så abstrakt som kan være verdt så mange penger.

Se så kjedelig slott:

Det hjalp ikke at Magnus og jeg prøvde å leke vakt og glad turist:

Men vent, var ikke det en mann som gikk tur med kanonen sin?
Jo!

Plutselig ble turen til slottet verdt sine 12 rand. Mannen var fra en kanonklubb og forklarte hvordan man lader og skyter med kanon. Så lurte han en jente til å fyre kanonen han hadde ladet med en aluminiumsklump ved å si at hun støttet klubben hans hvis hun ga dem 100 rand.

PANG!

Nå er det kjedelig at bildet ikke har lyd. Det smalt overraskende høyt. Flammen var to meter lang i et millisekund. Folk som skjøt med ordentlig kanon må jo ha vært døve. Alle klappet og ble glade:

Vi gikk inn og fant et stort rom med 60-metern i bordversjon. Det var ikke lov å ta bilde der oppe, så jeg har bilde av en lysekrone istedet:

 Etterpå gikk vi på en indisk walk-in restaurant i sentrum:

Der spiste vi billig, god mat. Jeg fikk så mye ris at da jeg var forsynt kunne jeg lage Devil's Peak (til venstre), Table Mountain (i midten) og Lion's Head (til høyre) med resten:

Nesten identisk med bannerbildet vil jeg si!